Matbloggtoppen
Viser innlegg med etiketten Det Tyrkiske Kjøkken. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Det Tyrkiske Kjøkken. Vis alle innlegg

onsdag 27. november 2013

Testi Kebab

Noe av det første vi fikk høre da vi ankom Tyrkia var at vi bare MÅTTE prøve Testi Kebab. Jeg ble med det første veldig skeptisk bare fordi jeg hørte ordet kebab... Det grøsset nesten i meg. Men da vi satt på den lokale puben og jeg spiste mitt harmløse grillspyd av okse, fikk vi øye på noen som hadde bestilt Testi Kebab, og det var en wow-opplevelse. Flere servitører kom med ett stort fat med en leirkrukke på, brukte en hammer til å banke hull i krukken med og ut av den fikk vi kjenne den beste lukten av kjøtt, krydder og saftige grønnsaker. Vi ble selvsagt over middels missunnelig på bordet som fikk spise denne fantastisk luktende retten og bestemte oss der og da for at vi måtte jo prøve det en dag.

utsikten vår på restauranten

Så kom den store dagen, vi hadde snakket om det hele uken, men ikke tatt oss til mot for å prøve det enda. Det var solnedgang, bølgesus og litt høy musikk i restauranten. Vi bestilte testi kebab og ventet i spenning. Tilslutt kom det to servitører med ett fat, en leirkrukke og en hammer. Etter et par misslykkede forsøk på å tenne på det som visst nok skulle brenne på fatet, fikk vi endelig se flammer, han banket rundt krukken med hammeren og vips så kunne han løfte av toppen. En slags gryterett med mørt oksekjøtt blandet med løk, paprika, tomat og masse forskjellige krydderier som ble lagt på hver vår tallerken. Vi fikk ris og salat til. Når tallerken nermet seg tom, kom de og serverte oss en gang til før det ble tomt i krukken. Jeg tenker fortsatt wow når jeg ser tilbake på det.




Etter dette måtte jeg jo selvfølgelig prøve å finne en slags oppskrift, jeg har iallefall sett den for meg i hodet mitt. Kjøpte med meg krydder hjem, så nå blir det spennende og se om jeg får det til. Nå har jeg strengt tatt ikke fått med meg noen leirkrukke da, ikke en liten suvenir krukke engang, men mener jeg har sett at min kjære far har en slags leirgryte stående. Kanskje jeg får låne om jeg spør fint? Så jeg skal vertfall love å prøve å lage noe som er tilnermet lik en testi kebab :) får du nok høre om det her inne en gang, om det ble vellykket eller ikke.


Fakta om...

Nå vet jeg at kebab ikke bare er det der pitabrødet du får i sjappa på hjørnet med kjøttdeig, kinakål og thousand island dressing. Kebab betyr nemlig grillet kjøtt, og det hele begynte med at de tyrkiske krigerene spiddet kjøttstykker på sverdene sine. Det ble oftest brukt lammekjøtt, men nå brukes det mye oksekjøtt. Det var de tyrkiske arbeidsinnvandrerne som bragte kebaben rundt i Europa, og det ser ut som den er kommet for å bli. Testi kebab er en rett fra det sentrale Anatolia og svarte havs regionen i Tyrkia. Den blir servert i en leirkrukke fylt med okse, lam eller kyllingkjøtt med grønnsaker og krydder, så blir toppen blir dekket med brøddeig eller folie for så å bli varmet over åpen ild. Testi betyr krukke.





torsdag 15. august 2013

Hva med en meter med pizza?

Mandag er det bazar i nabobyen til Side. Vi gikk ned til hovedveien, stoppet en Dolmus og etter 15 min kjøring ble vi sluppet av midt i sentrum av Manavgat. Dolmus er en slags minibuss som tar deg fra a til b for en billig penge.
De små åpne sidegatene var forvandlet til det som virket som milevis lange telt som var fulle av folk... For det meste tyskere. Og klær. Masse klær. Innimellom var det boder med sko, vesker og parfymer. Vi gikk og vi gikk. Gikk vi i en gate til høyre så kunne vi gå enda lengre, og til venstre enda lengre en langt. Veldig forvirrende igrunn.




Etter mye gåing kom vi inn i ett stort telt hvor det var enda flere folk, men forskjellen var at det var for det meste tyrkere. Her bugnet det i grønnsaker. Eldre damer satt på tepper og solgte det som virket som grønnsaker og frukt som var dyrket hjemme. Det går ikke an å beskrive den fantastiske lukten som møtte oss og all verdens farger. Jeg angrer virkelig på at vi ikke kjøpte noe, for jeg vil tro det smaker litt anderledes en den smakløse appelsinen du får på rema.

Nå var det etterhvert tid for å finne seg en plass å spise. Vi fant en rolig restaurant rett utenfor bazaren. Vi ble anbefalt tyrkisk pizza, og sa ja til dette litt under tvil. Vi forstod ikke helt hvorfor kelneren mumlet om at det ikke var plass på bordet, han flyttet på ting og satte en ekstra boks med servietter til oss på andre siden av bordet. Vi kunne ikke annet enn å se på hverandre å smile.
Vi fikk Meze før maten. En slags forret som mangen plasser blir servert gratis, slik var det her. En enkel salat servert med tzatziki og salsa.


Så kom pizzaen! Å hjelpemeg sier jeg bare. Den ble servert på et langt smalt fat lagd av tre. Pizzaen var minst en meter lang og delt opp i 6 stykker hver. Tynn sprø bunn med olivenolje, tomater, kjøtt og løk toppet med ost som var stekt i steinovn. Den smakte aldeles nydelig, bare synd jeg ikke klarte å spise opp meteren min ;)

Nå når jeg tenker over det så kan jeg jo aldri i verden få til å lage noe som dette her, jeg som elsker å prøve nye ting for så å rekonstruere retten hjemme på mitt eget kjøkken. Så med den der tyrkiske pizzaen vant de over meg. For denne gang da..


tirsdag 13. august 2013

Nydelige Side i Tyrkia


Jeg har da offisielt fått meg nye matretter som jeg kan skrive på listen min over mine absolutte favoritter. I sommer var jeg og min samboer på ferie en uke i Side og fikk en helt ny gastronomisk opplevelse. Har igrunn alltid vært skeptisk til Tyrkisk, og det er vel det merkelige forholdet vi nordmenn har til kebab som er grunnen til det. Jeg ble nesten litt sjokkert da jeg fant ut at Sandnes Kebab var langt i fra det samme som kebab i Tyrkia.
Vi reiste med åpent sinn når det gjaldt maten og trosset alle advarsler om at vi burde passe oss for ditt og datt når det gjaldt maten vi spiste. Vi passet på å ha god håndhygiene og var obs på hvor vi spiste, men jammen skulle jeg spise akkurat det jeg ville ha uten å tenke på om det var noe skummelt med grønnsakene jeg fikk servert, det var iallefall sikkert.
Angrer ikke ett sekund. Vi fikk servert så mye godt. Vi var bare skuffet en gang, og det var da vi fikk servert en simpel English breakfast ved hotellet. Ble ikke dårlige, men syns vi fikk lite for pengene. Det var heldigvis første dagen i Side, så vi fant fort ut at vi kunne få dobbelt så mye og bedre mat for halvparten av prisen hos den lokale bakeren rundt hjørnet.

Doruk Pastanesi, kjent i Side og Manavgat for sine flotte kaker og andre bakverk. Lokale og faste kunder var innom titt og ofte for å ta med seg ett brød, en kake eller bare ville nyte en kopp tyrkisk te med en venn. Vi var der hver morgen den uken vi var i Side, og endte opp med samme kelneren hver gang. Hyggelige var de jo alle mann og hilste alltid på om vi gikk forbi.




De hadde meny på tyrkisk og engelsk, serverte alt fra frokost til lunsj og middag. Vi prøvde bare frokost der, men våre naboer på hotellet hadde endt opp med å spise middag der flere ganger etter vi anbefalte plassen.
Første dagen valgte jeg omelett, den dekket hele tallerken, var fyllt med skinke, salami og sopp, ved siden av lå det knallrøde ferske cherrytomater og skiver av agurk. Og med ett glass ferskpresset appelsinjuice ved siden av, var dette blitt den perfekte starten på dagen.
Flere retter vi hadde var blandt annet vanlig toast som ble servert med nydelige båtpoteter som var litt søte i smaken, jeg prøvde også club sandwichen deres med god hjemmelaget dressing til.
Siste dagen vi spiste der måtte vi bare prøve oss på en tyrkisk te. Var igrunnen ikke så gira på å drikke varm te da det allerede var 32 grader kl 10 om morgenen, men nå måtte vi prøve. ALLE andre drakk det jo, og ifølge en av de lokale så gjorde teen at vi svettet mindre. Teen var god den, smakte vanlig earl grey, hehe, men da hadde vi vertfall prøvd. Men om vi svettet mindre er jeg nå veldig i i tvil om. Det føltes vertfall ikke sånn når vi satt på bussen på vei til flyplassen :)


TO BE CONTINUED...


bilde sammen med kelneren vår :)


Fakta om...

Tyrkisk te inneholder lite koffein og de tyrkiske gårdene gror frem teen uten å bruke sprøytemiddler. Av denne enkle grunn mener tyrkerene deres te er mer naturlig og sunn. Den blir produsert i den nordøstlige delen av Tyrkia og er den femte største produsenten av te i verden.
Det er flere helsegevinster ved å drikke Tyrkisk te. Den inneholder vitamin C og E som er bra for immunsystemet. Det sies også at den reduserer kolesterolet, du får lavere blodtrykk, det renser leveren og stabiliserer nyrene.